SLIPP CUBANERNE FRI, GAHR STØRE !

 

Den amerikanske blokaden av Cuba fordømmes nå av en samla verden. I FNs hovedforsamling var det nå i år bare USA og Israel som stemte mot resolusjonen som fordømte blokaden.

Blokaden, som nå har vart i over 50 år, er økonomisk, vitenskaplig, kulturell, sosial og politisk. På alle felt har USA sørga for å isolere Cuba. Og etterhvert som Cubanerne har greid å lage hull i blokaden og finne nye samarbeidspartnere, har USA stramma inn, og forfulgt Cubanske virksomheter kloden rundt.

Skadevirkningen på det Cubanske samfunnet er enorme. En sak er de økonomiske skadene som er bergna til over 500 milliarder norske kroner, – for et fattig land.  En annen sak er avstenging fra det fremste i moderne teknologi f.eks innenfor medisin, fra vitenskaplig forskning og konferanser, fra et kulturelt marked. Mangelen på medisiner og moderne medisinsk utstyr er påtakelig. Mennesker dør på Cuba p.g.a. blokaden

Men det aller verste er kanskje likevel skadevirkningene på det sosiale samfunn på Cuba. Dette har bl.a. Amnesty Internasjonal påpekt flere ganger. Blokaden og den amerikanske fiendtligheten har umuliggjort ei naturlig sosial utvikling, ei naturlig utvikling av sosiale institusjoner, av demokrati og debatt.

Har du et truende rovdyr like utenfor stuedøra vil det fremme vaktsomhet og kontroll mer enn samtale, åpenhet og dialog.

Norge bør heve stemmen sin mot urett og overgrep. Det er ikke nok å avlevere en stemme hvert år i FN. Snakk til dem. Snakk til de som har ansvaret. Ta det opp med Fredsprisvinneren som nettopp har gått inn for å forlenge denne ulovlige og ødeleggende blokaden.

Vi har ei rødgrønn regjering som skal være den mest radikale i Europa. Men hvor er evnen og viljen til å kritisere USA, til å tale USA “midt i mot” ?

Hvor høy er stemmen din når USA er overgriperen, Gahr Støre ?

- – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – — – - – - – — – - — – - – -

Sendt Dagsavisen fredag 30.10

Avslått 2.11

Men jeg sender likevel en liten henvendelse til avisens debattredaktør:

“Kjære Ivar

Jeg skal ikke legge meg opp i jobben din, og jeg skal heller ikke komme trekkende med ytringsfrihet. Men dette lille innlegget er litt fikst og annerledes. De fleste har jo fått med seg masse negativt om Cuba. Sånn sett er denne litt overaskende. Tenk at det er noen som synes det er negativt at USA plager livet av Cuba.

Ellers kan jeg opplyse at jeg har slutta å kjøpe Dagbladet på lørdager. Nå kjøper jeg Dagsavisen.

hilsen Odd Hansen

___________________

AFGHANISTAN TRENGER FRED.

 

Unge Høyres Benjamin Grønvold har et utspill om Afghanistankonflikten i onsdagsavisen, som trenger en liten kommentar.

Da den rødgrønne regjeringa overtok regjeringsmakta i 2005, trakk de ut norske offiserer fra Irak, og de trakk ut norske soldater fra den amerikanskleda Operasjon Enduring Freedom i Sør-Afghanistan. Samtidig tok de debatten innad i NATO om å øke den sivile innsatsen. For Norges vedkommende er den nå 50%/50%. For de andre landene som deltar ligger den nærmere 90/10, altså i alt vesentlig krig og bomber.

Vi vet alle at det først og fremst var SV-kretser som representerte den “sivile” linja,- og som heller ikke ville at Norge skulle delta i USA sin heseblesende jakt på alt som ved en viss velvilje kunne kalles Taliban, gjennom sin Operasjon Enduring Freedom i Sør. Med høyteknologisk krigføring, med detaljert sattelittovervåking, med ubemannede droner, blei dødbringende raketter sendt avgårde mot mistenkte personer, om det så var midt i en landsby. Amerikanerne og deres samarbeidspartnere har dessuten stått for en brutalitet overfor fanger som vi ikke tror er sann, og som bryter krigens regler med sine overgrep. Slik skaper amerikanerne stadig økt rekruttering til Taliban og til motstanden mot utlendingene.

Jeg skjønner at Grønvold er fornøyd med ISAFs og NATOs økte fokus på sivilebefolkninga og på kvinners rettigheter, som nå bl.a  har ført til at 1/3 av jentene i landet får gå på skole. Men sannsynligvis finnes det mer menneskelige og effektive måter å gi jenter utdanning på enn å bombe landet deres, skape enorme flyktningestrømmer, tigging, prostitusjon og fattigdom.  Sentrale forskere og ledende militære har derfor tatt til orde for forhandlinger med de forhandlingsvillige deler av Taliban. Det kan jo ikke være noe mål i seg sjøl å utrydde alle Islamister (?)

Situasjonen er blitt slik nå, – at bare dersom det norske militære engasjementet avvikles, kan Norge konsentrere sin innsats på det sivile området og styrke muligheten for en politisk løsning. En løsning som innebærer at FN etterhvert overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.

Jeg registrerer at Barack Obama har tatt ei tenkepause når det gjelder denne krigen.  Jeg tror nok jeg kunne tenke meg å foreslå noe av det samme  for Unge Høyre. Det er ikke nok å være guttaktig begeistra for krig og æresmedaljer og våre soldater.

For å sikre ei fredelig utvikling er det viktig at Barack Obama nå velger forhandling og dialog framfor flere soldater. Og mye tyder på at han er klart mer inkluderende i forhold til deler at Taliban. Det er derfor viktig å opprettholde kravet om en forhandlingsløsning, og at krigføringa stanses.  Det sivile samfunnet  må bygges på Afghanistanernes premisser, i en prosess der nasjonale demokratiske institusjoner tar kontroll på alle områder, med full råderett over egne ressurser, og uten fremmede baser.

Det er jo sjølsagt mulig at en slik stat blir en Islamsk stat. Det må vi leve med. Men det betyr sjølsagt at vi  fortsatt vil støtte kvinners rett til utdanning, rett til å slippe å tvangsgiftes og å gå med burka. Men dette blir en del av det sivile hjelpearbeidet og menneskerettighetsprosesser som vi fortsatt vil drive – med mye større effekt – i arbeidet med å bygge det framtidige Afghanske samfunnet. Målet med krigen og bombinga er tross alt ikke å bygge jenteskoler eller å hedre våre soldater, slik som Unge Høyre later til å tro.

—————————————–

Sendt Fædrelandsvennen 29.oktober.

Jeg har ringt og purra i dag, mandag 2.11.

Kommer inn dersom jeg forkorter det, sier de.

Så gjør jeg det da!

Innlegget om Cuba ligger dårligere an forstår jeg.

“Det er så mange debatter som går……bl.a om presten Lied…..”

 

FÆDRELANDSVENNEN OG DEMOKRATI.

Jeg er en av de mange som mener politikk er viktig. Jeg setter meg inn i ting. Og jeg skriver. Målet er som oftest å bli hørt og lest av andre mennesker. Den eneste avisen i Kristiansand er Fædrelandsvennen. Heilt frem til for et par uker siden nøyde de seg med ei  - 1 – side til leserinnlegg, debatten om valg o.l.  - til tross for at valget var like rundt hjørnet.

Norske aviser er “subsidiert” med millioner i momskompensasjon, bl.a fordi de har ei rolle, som et sted for den offentlige debatt og meningsdannelse, – i alle fall i festtalene.

Som de ser, de som leser den lille bloggen min,  http:// oddhansen.com,  - så har jeg forgjeves forsøkt å komme til orde i avisen gjennom valgkampen, med heile 3 innlegg.

Jeg klager ikke nå min nød for dette. Men dersom dette er situasjonen for vanlige folk i distriktet, – dersom det kommer så mange leserinnlegg til Fædrelandsvennen, at det  i praksis blir så godt som umulig å komme til orde, da er det et demokratisk problem. Det er et demokratisk problem at ikke avisen kan avse mer plass for disse debattene.

Jeg ser jo at redaktøren sjøl har meninger om så mangt, og sørger for at han får god plass til å fremme disse.

Hva er årsaken til at en slik avis ikke kan avsette mer plass til den debatten som vanlige mennesker trenger for å føle at demokratiet fungerer ?

Er avisen virkelig blitt så kommersiell at de ikke har råd, – at sidene koster, og at det er kalulatoren som bestemmer demokratiets kår.

Ja jeg bare spør.

(eller er det slik at innleggene holder et for lavt og uinteressant nivå, eller er for dårlig og hjelpeløst skrevet ?)

ER DET AMERIKA VI SER DER BORTE…….

Sendt Fædrelandsvennen. Ikke inntatt.

Stadig blir budskapet klarere,……….et nytt samfunn er mulig. Formelen er funnet, – formelen for den nye måten å løse de store utfordringene på, det være seg skole, eldreomsorg sykehus, kultur eller vei og jernbane.  All den gamle politikkens møysommeligheten  har hatt si tid.

Nå skal svingene kuttes. Løsningen er at private skal overta, og at folk skal venne seg til konkurranse. Den skandinaviske samarbeidsmodellen – som visstnok syr puter under armene på folk, -  den skal avløses av en ny konkurransekapitalisme. Dette spennende nye samfunnet som lokker vinnerne med plass på øverste hylle. Ja, ikke bare vinnerne, – i dette samfunnet lokkes det nå med plass til alle på øverste hylle.

Og Frp har jo ikke direkte sagt det, men nå blir det jo tydeligere og tydeligere. Frp vil lage et lite Amerika her nord. Det er “over der” de gjør ting slik Siv Jensen skisserer.  Skattenivået er lavt. Ingen formueskatt. Private driver skolene, i alle fall de gode. Private driver sykehjem og eldreomsorg, for anstendige mennesker. For mange andre, eller fattigfolk, finnes det kommunale tilbud. Sykehus så flotte at det bare overgås av Hollywoods glitter og lys,- gir de som har råd til det lille ekstra, alt hva moderne teknologi og legevitenskap kan frembringe. De andre får den offentlige kvaliteten, – den som stadig mangler leger, penger og ellers litt av hvert. Og så er det visstnok 50 millioner mennesker i dette rike landet som flyter av melk og honning, – 50 millioner som får greie seg med minimum av minimum på de offentlige legevaktane. Her må du visstnok kunne innstille deg på å tilbringe natta på gulvet om nødvendig. Og her tipper jeg det er lite sponsing å hente. Det måtte være litt samarbeid med en lokal suppestasjon.  Og pengene de kunne ha trengt gis med jevne mellomrom i skattelette til millionærer og milliardærer, som alltid trenger mer for å holde hjulene i gang, slik at folk har noe å leve av.(?)

Men det er altså denne samfunnsmodellen det nå lokkes med. I Frps beskrivelser har vi til nå bare sett solsida, eller hvordan dette samfunnet ser ut på øverste hylle. Og det er lite som tyder på at Siv har tenkt å gi oss innblikk i livet på hylle 2 og 3. Men de som lurer kan jo bare ta en kikk på USA.

Så sjøl om Siv ikke sier at det er “Amerika” som skinner i det betagende lyset der fremme, så er det likevel mye som tyder på at det er det folk får om de slipper Frp til.

ER VI ALLE I SAMME BÅT ?

Sendt Fædrelandsvennen. Ikke inntatt.

(…….jo forresten, lørdag 12.september kom det inn i Fædrelandsvennen. Altså etter 1 måned på venteliste.  Og 4 dager etter min kritiske kommentar om “Fædrelandsvennen og demokrati”.

Har vel ikke nødvendigvis noen sammenheng…..men…..

—————————————————-

Vi lever av bedriftene, av næringslivet. Det som er godt for dem er derfor godt for oss. Eller for å si det sånn: når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Dette er godt innarbeidde sannheter som vi alle har litt sans for.

Og nå er det blitt en hovedslager i valgkampen. Tidene er dårlige, og de rødgrønne har stramma til skatteskruen, spesielt med formueskatten,- og det er den kampen nå står om.

Vel har vi bak oss 10 – 15 feite år, med kabinkrusere, strandeiendommer og annet snadder. Og den ene lederlønninga har slått den andre i hjel. Og opsjonene og grådigheten i næringslivet har til tider vært heilt uforståelige.  Men det er jo bissniss som har jo skapt verdiene da. Som vi alle nyter godt av.

Men jeg har jo sett noen oversikter innimellom, med tall på hva endel mangemillionærer betaler i skatt. Prosenten er ofte lavere enn det jeg trekkes for med min beskjedne inntekt. Slik er reglene ofte.  Det er mulig å flytte litt på penger. og det finnes områder hvor verdier takseres lavere.  Og den som vil, og som har en god advokat, kan ofte redusere de verdiene som skal beskattes. Skatteplanlegging kalles dette  håndverket. Og jeg forstår det slik at det er en akseptert aktivitet. Egentlig synes jo mange av oss at dette er litt urettferdig, – men det er jo lovlig da !

For mange år siden leste jeg ei bok om India. På femtitallet var det slik at folk betalte skatt av det lille de tjente. Slik er jo alle samfunn. Et spleiselag. Alle må være med og yte sin skjerv om det skal bli noe resultater av det. Men,- så hadde de et interessant avvik: de rikeste, de aller rikeste. De betalte ikke skatt,- de fikk skatt.  Tanken virker jo litt bakvendt  for oss, og forteller oss mest av alt om en samfunnstype hvor de med utdanning og rikdom er de som forteller folk hvordan ting skal oppfattes, og hvordan det er fornutig at et samfunn organiseres. Og folk nikker og bukker, og skjønner veldig godt at alle er i samme båt, og at vi må stelle godt med de som skaper rikdom og arbeidsplasser. Og tanken bak er den samme som i den norske skattedebatten,- arbeidsplassene til oss vanlige folk er avhenig av de rike. Og aller helst skal de føle seg vel i landet – og med skattenivået,- slik at de er kreative og oppfinnsomme og investeringslystne.

Men holdninger og skatteregler forandres, i India som i Norge. Og Norge og Skandinavia, har utvikla seg til å bli foregangsland i å vise at også samfunn med et relativt høyt skattenivå blir gode samfunn, hvor næringslivet fungererer, omstiller seg, og utvikler seg. Og noen av oss mener at båten blir aller best om fellesskapet er med og styrer og bestemmer. Alle må ro denne i båten, – det er ikke  noen unnskyldning at du har finskjorta på.

Nyskaping og utvikling skaper vi sammen. Vi er alle med på å legge til rette for vekst og utvikling av arbeidsplasser her i landet. Velstanden vår er ikke noe enmannssjåv.

OM Å REDUSERE FATTIGDOM

Sendt Fædrelandsvennen 20.7. Purret. Ikke inntatt.

Demokratenes  Olaf Messel har ikke fått med seg at de rødgrønne har gjort noe for de fattigste i Norge. Det er jo ikke noen overaskelse, – det har nemlig heller ingen av de andre opposisjonspartiene.

Det  er jo stadig et mysterium at så mange mennesker har så vanskelig for å lese innenatt. Får jeg derfor komme med noen små momenter til en huskelapp.

1. Mens den forrige regjeringa i sin fireårsperiode brukte 1,3 milliarder på det som kan kalles fattigdomssatsing,- så har de rødgrønne brukt 3 milliarder. (Kilde: Dagbladet 13.7/Finansdep).   Og da har vi ikke tatt med de 2.1 milliardene som i år går med til å øke minstepensjonene. Disse blei ved et fellesløft i fjor økt med nesten 14 prosent, og skal i 2010 være på 2G, dvs. ca 140.00 kroner. I tillegg kommer økninger for unge uføre, attføring og rehabilitering.

2. Fra i sommer er bostøtta økt med en milliard, og 50.000 flere får bostøtte. Spesielt barnefamilier og enslige vil komme bedre ut.

3.Kvalifiseringsprogrammet, hvor langtids sosialhjelpmottakere inngår kontrakt med NAV, omfatter nå 6000 personer. Disse får nå bortimot 12.000 kroner i måneden, i stedet for sosialhjelp.

4.Vi har retta opp de kuttene den forrige regjeringa gjorde på arbeidsledighetstrygda, med karensdager og feriepenger. De tenkte vel at de arbeidsledige hadde det for fett.

5.Vi har endra profilen både på formuesskatten og arveavgiften, slik at folk med lave og midlere inntekter betaler mye mindre eller ingenting, mens de som har høyere inntekter betaler mer. Noe som har skapt mye skrik og skrål hos opposisjonen. Mer skatt til de rike og mindre til vanlige folk, nei se det vil de ikke ha.

6.  I motsetning av hva Messel tror, så har pensjonene hatt ei god utvikling, greit over prisutviklinga. Jeg har sjekka. Og satsene for sosialhjelp har økt 5 prosent over prisstigning. Og egenandelene  til helsetjenester har ikke økt, bare blitt prisregulert. Denne regjeringa har ikke gjort som den forrige regjeringa, å forsøke seg med ei økning på 1000 kroner på egenandelskortet ved legebesøk o.l.

Generelt er det slik at jo flere deler av livet som har  gode “fellesskapsløsninger”, jo lettere er det å leve for de som har dårligst økonomi. Det gjelder både skole, helse og kultur. Høyresida presser stadig på for mer private skole og helsetjenester. Se hvordan det er i land med stor andel private helsetjenester. Et morsomt eksempel er filmen “SICO” av Michael Moore.

Og slik kan jeg holde på.

Det gjøres noe for å redusere og fjerne fattigdommen i Norge. Det gjøres så mye at noen ikke får med seg alt.

ERIK SOLHEIM, SNU I NICARAGUSAKEN !

Erik Solheim har bestemt at Norge ikke lenger skal gi u-hjelp direkte til regjeringa i Nicaragua. Bakgrunnen er at det er reist kritikk av menneskerettene, domstolene og korrupsjonsbekjempelsen i landet de siste årene, fra giverlandsgruppa The Budget Support Group. Denne kritikken blei i utgangspunktet reist av Bush-regjeringa har jeg forstått. Og – så har – ikke uventa – det ene landet i gruppa etter det andre, slutta opp om kritikken, først Fredrik Reinfeldts Sverige, så Tyskland, deretter Storbritania….og etterhvert EU, og så Norge.

Og det kan sjølsagt være at det er noe i kritikken,  sjøl om regjeringa i Managua avviser den, og mener det heile er et politisk spill iscenesatt  av USA. Og du skal jo ikke sjekke saken så veldig nøye, før du ser at der finnes ganske så forskjellige vurderinger av saken.   Og,så er det vel også sånn at når store aktører som Verdensbanken og den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken “liksom” er inne som et slags nøytrale fagdommere, da skal en sosialistisk president – om han er blitt aldri så rund i kantene – passe seg vel.

Jeg regner med at  adrenalinnivået var rimelig høyt hos folka i det hvite hus da Daniel Ortega og “de reviderte” Sandinistene flytta inn i regjeringskontorene i Managua igjen i 2006. Det må vel ha vært som å oppleve hevnlystne spøkelser på høylys dag.

Og sånn sett har jo Sandinistene levert. Først har vi den kritiske språkbruken mot USAs politikk fra Daniel Ortega,- og så samarbeidet som de har inngått med den Latin-Amerikanske venstresida. Og, i tillegg til det, – med enda sterkere effekt, – kritikken fra FNs hovedforsamlings, som nå har hatt den gamle Sandinisten og presten Miguel Brockman som president. Her har kritikken fått en heilt annen, ja reint ut sagt voldsom tyngde. Og kritikken retter seg først og fremst mot stormaktenes og vestens mamktmisbruk i og utenfor FN.

Og USA har gitt tydelig uttrykk for at de misliker dette meget sterkt.

Og jeg lurer jo på hvillket fattig u-land i Latin-Amerika du kan legge under lupa under slike forhold – og frikjenne.  Se hva Riksrevisjonen her hjemme finner under normale forhold……………..Og jeg glemmer ikke de “bevisene” de samme Bush-folkene  la frem for FN før de gikk til krig mot Irak.

Spillet om utenlandshjelpa er også blitt en del av den politiske kampen fra den konservative opposisjonens side i Nicaragua. De har vært blant de ivrigste til å kreve slutt på hjelpa. (?)

Og det er vel ingen som er i tvil  om at USA arbeider tett sammen med den nicaruanske høyresida, – og med alle midler,  - for å få kasta Sandinistene.  Noe USA heller  ikke la skjul på før det siste Presidentvalget,  - nemlig at dersom folket valgte en sosialistisk president så ville det kunne gå ut over bistanden.

Jeg forstår  jo hva Erik Solheim mener når han i Klassekampen sier at det ikke gir noen mening å stå alene……….!  Og jeg skjønner at det ofte er snakk om å finne brukbare balanseganger. Men jeg misliker sterkt valget hans i denne saken.

Det nidkjære politiske bokholderiet USA og Vesten  noen ganger bedriver overfor land og regjeringer de ikke liker, – denne måten å ydmyke fattige land på.- det mener jeg at vi ikke skal vi være med på.

Daniel Ortegas kommentar til kritikken var da  også ganske tydelig: “vi gjør ikke som yankien ønsker;  yankien ønsket  en som hadde stjålet penger fra folket som ordfører i Managua (Eduardo Montealegre), og folket valgte Alexis Arguello”.

VENSTRE OG KOLLEKTIVMILLIONENE.

Innlegg i Fædrelandsvennen 16.juli.

Vest-Agder Venstre kritiserer i et innlegg tirsdag kollektivsatsinga i fylket. Det er ikke vanskelig å være enig i det.

Men,- så kommenterer de Samferdselsdepartementets og Erik Solheims store ekstratilskudd på 285 millioner kroner til forbedring av kollektivtilbud og fremkommelighet i Kristiansand og tilliggende herligheter.  Og det gjør de ganske så lettvint:

“…….gjør seg godt i forkant av valgkampen”,- sier de. .Og så fortsetter de:

“…..Isolert sett er de likevel ingen garanti for noen forbedringer innen AKT og fylket for øvrig”.

Dette er sjølsagt ikke riktig. Store forbedringer kommer, – ja de er på god vei.

Da meldinga kom i media om det store tilskuddet til kollektivsatsinga her, bestemte jeg meg for å ta vare på Fævennen den dagen. Det er ikke lenge til, tenkte jeg, at noen klager på at ingen ting blir gjort, og alt bare er prat og valgkamputspill og propaganda.

Normalt skulle Frp være først i klagekøen,  det er jo ikke den ting de ikke kan sutre og klage på. Men kollektivsatsing følger de vel kanskje ikke med på. Så her bød det seg en sjanse for Venstre til å komme på banen.

Problemet med den nye kollektivsatsinga er sjølsagt at man ikke  direkte kan se disse tiltakene, eller resultatene av dem, nå. Dessuten er de litt innvikla, – det er dessverre ikke bare å starte med flere bussavganger eller sette ned billettprisen. Når jeg ser på lista, så ser jeg at i 2009- 2010 skal det lages kollektivfelt i Kartheiakrysset, Bukksteindalen-Breimyr og Rige-Breimyr. Sjøl vet jeg bare sånn halvveis hvor det er, men jeg innser jo at det har betydning for kollektivtransporten.

Og ellers ser jeg at det skal lages innfartsparkering, såkalt Park & Ride, på Tangvall, Birkeland, Nodeland og Vågsbygd Kirke. Kjempesmart. Så kan folk parkere der, og ta bussen inn til byen.

Samtidig skal man også oppgradere hovedsykkelnettet. Flott, spør du meg. Og samtidig er jeg jo enig med alle de som sier at det skulle vært gjort i fjor eller i forfjor for den saks skyld.

Og at fagfolkene paralellt med dette bruker tid og penger på å utarbeide en overordnet plan for kollektivprioritering etc. er jeg også villig til å godta. Ja, jeg synes det høres greit ut, sjøl om noen kaller dem byråkrater, og mener de er unyttige, – og sjøl om jeg ikke akkurat kan se det de gjør,………ennå.

Jeg skal ikke referere mer av de prosjektene som følger de neste 3 årene. Men du skal være ganske nærsynt og blasert om du ikke lar deg begeistre av det som nå skjer på kollektivfeltet i byen. Ta frem smilet, Venstre, sjøl om det er de rødgrønne som akkurat denne ganga har tatt initiativet til å presse & lokke litt trege kommuner, slik at det blir litt vei i vellinga.

Moralen i dette er dessuten: Ta vare på de gode, – de få gode – eksemplarene av Fævennen. Det hender de inneholder kunnskap og innsikt vi trenger. Så greier man å se – og tenke – lenger enn nesa rekker.

EN BANANPOLITIKER og “UNGE” HØYRE

Noen av oss har registrert at den cubanske ambassadøren i Norge, Rogerio Santana, har kalt høyrepolitikeren Jan Tore Sanner  “et innsekt og en bananpolitiker”.  Den direkte bakgrunnen var en henvendelse fra Sanner om sultestreikende menneskeretteaktivister på Cuba. Dette fikk ambasadøren – som ellers er en rolig og hyggelig fyr – til å tenne, og kalle disse aktivistene for “leiesoldater for USA”.

Han benytta samtidig anledninga til å skjelle ut Sanner for de kontakter Høyre har etablert med Miami-cubaner miljøet,- og å spørre om hvor mange brev Høyre har sendt til USA om fangene på Guantonamobasen på Cuba.

Og ambassadørens sinne er på mange måter forståelig. Deler av det eksilcubanske miljøet som det norske Høyre og Unge Høyre har begynt å frekventere har ei stygg historie. Fra disse miljøet er det skapt så mye hatkampanjer og revansjistretorikk mot Cuba at mange av de sabotasjeaksjoner, drap og drapsforsøk som er utført mot Cuba og cubanere omkring i verden, blir svært så logiske følger.

Unge Høyre har tatt oppgaven som løpegutter for de erkereaksjonære eksilmiljøet i Miami alvorlig. Jeg for min del har ikke hatt noe kontakt med Unge-Høyre folk på mange år. Jeg husker dem med små stripete jakkeflagg som skulle vise støtte til diktatoren Ky i Sør-Vietnam og amerikanernes brutale krig der. Seinere dukka de opp som forsvarere av Apartheid i Sør- Afrika, og så vidt jeg husker også halvfascisten Salazar i Portugal.

Nå bruker de nettsidene sine til å forsøke å reinvaske det Batistadiktaturet som blei kasta i 1959 på Cuba. Logikken er jo at jo mer rosenrødt det gamle regimet kan fremstilles, jo mer meningsløs og forfeila blir den cubanske revolusjonen.

Og det er jo forøvrig slik at her er store penger ute og går for slike prosjekter.  Bush fikk satt av 80 millioner dollar for 3 – 4 år siden til alle som ville være med på dette. Og det skal visstnok ha kommet endel påplusninger senere.

Det er godt å se at Unge-Høyre fortsatt er der hvor de pleier, hos den ytterste, mørkeblå reaksjonen.

SPILLET OM POLITISK TV-REKLAME.

Høyre og Frp har den siste tida forsøkt å fortelle oss at Norge bryter menneskerettighetene. Bakgrunnen er en dom i Haag der Pensjonistpartiet vant frem med at de hadde lov til å vise politiske TV-reklame. Begrunnelsen fra Domstolens side var at Pnp ellers ikke ville komme til orde i de vanlige media.

Vi som ser noe på politiske debatter på TV vet jo at det er rett at småpartier ikke slipper til. Det er jo de samme debattantene  som går igjen,- og det er jo “kryss i taket” om Miljøpartiet eller Pensjonistpartiet f.eks. slipper til.

Men Høyre og Frp har derfor greid å trekke den forunderlige konklusjon av dette, at også de bør få anledning til å vise  politisk TV-reklame. De sitter klar med filmene. Og de har satt en advokat på saken, sier de.

Jeg er ingen spesielt lovkyndig person, men jeg kan jo lese innenatt da. Og den advokaten kommer til å bli sittende lenge

Ettersom Giske tok det til etteretning, at småpartier som Pnp ikke kommer tilstrekkelig til orde i media, – så fikk han og regjeringa endra NRK-plakaten, slik at det skulle være et ansvar for NRK å slippe alle til. Noe som burde være sjølsagt med en allmenkringkaster. Og det er på ingen måte noe uvanlige “retningslinjer” for allmenkringkastere at de må sørge for å slippe til heile bredden i det politiske spekteret.

Men Kringkastingssjefen lot seg presse såpass av den politiske støyen fra høyresida, at han ikke greide å manne seg opp til å si klart og forståelig at småpartier nå skulle bli hørt i allmenkringkasteren vår. Jeg hadde den udelte fornøyelse å høre ham. Det var bare pinlig. Takk (Gud) for at vi har Trond Giske som ikke lar seg vippe av pinnen av slik tåketale og slik støy. Så nå har altså Frikanalen fått 10 millioner, slik at at småpartiene slipper til der i alle fall, sjøl om Kringkastingssjefen ikke finner det journalistisk interessant nok å dekke “slikt” i NRK.

At betalt TV-reklame nå er blitt en kampsak for de 2 høyrepartiene er jo ganske avslørende da. At den som kan stille på beina flest millioner, skal få en stor ekstrafordel i valgene, – det er i alle fall ikke noe demokratiet er tjent med. Og erfaringene fra andre land forteller oss dessuten at dette gir lobbygrupper urimelig stor innflytelse. Om noen lurer på hva jeg mener, så kan de kikke litt på hvordan de pengesterke organisasjonene for legemiddelindustrien, turer frem på amerikanske TV-skjermer. En parodi på demokrati spør du meg.